Har du bestemt deg for å lage babygrøt selv? Som er proppet med gode næringsstoffer og supersunt fett? Og slippe kilovis med sukker? Da har du tatt en flott avgjørelse på ditt barns vegne. Jeg er sikker på dere kommer til å trives når dere endelig er i gang. Bonusene er mange. Blant annet bedre helse, og mer stabilt blodsukker som er helt avgjørende for et godt immunforsvar. Selv har jeg ikke angret et sekund.

Rundt ca 6 måneder skal baby introduseres for fast føde. Behovet for energi og næringsstoffer må dekkes fremover. Man kan selv velge om man vi begynne med grønnsaker eller grøt. Selv startet vi med grøt. Velg de glutenfrie kornsortene hirse, ris, quinoa og mais i begynnelsen. De er mest skånsom for fordøyelsen. Vi startet med hirse, siden den er spesielt jernrik.

 Det er flere måter å koke grøt på. Du skal bli presentert for dem fortløpende i bloggen. Jeg synes det enkleste er å kjøpe Aurion sin første grød i helsekost eller på internett. Der er kornet lett ristet før det males, noe som gjør grøten lettere for baby å fordøye. Langtidsristing gjør og at den er litt søtligere enn annet korn på smak. Følg bruksanvisning på pakken, og bytt ut anbefalt søtning med frukt eller bærmos. Grøtpulveret er økologisk og uten sukker.

Når man koker grøt, koker man den helst tykk på vann. Og tilsetter morsmelk eller morsmelkserstatning til passe konsistens ved spisetemperatur. For meg er det bare vann som er aktuelt. Jeg har ikke noe lager av pumpemelk i frysen å ta av. Og jeg vil absolutt ikke at min baby skal ha morsmelkserstatning når det strengt tatt ikke er nødvendig. Morsmelkserstatninger inneholder melkeprotein.  Alternativer uten må kjøpes på apotek..

Hva da med vitaminer og mineraler når jeg koker grøt på vann? Ja DET er et godt spørsmål. Det virker som ingen i Norges land har tenkt på det..... Hvertfall ikke når det praktisk handler om HVA man skal bruke av konkrete produkter. Morsmelkserstatninger er tilsatt vitaminer og mineraler. Så industrien har retningslinjer. Mens vi som vil koke vår grøt selv....?!?!? Jeg har leitet etter svar på internett, i bøker, spurt farmasøyter og svarene de fant jeg først i Danmark. Hos Anette Opstrup som er helsesøster og ernæringsterapeut.

For å gjøre en lang historie kort, dette tilsetter jeg grøt kokt på vann:

Fett. Jeg bruker ca 1 ts av kokosoljen Cocosa, som både er kaldpresset, extra virgin og økologisk. Cocosa har en litt søtlig smak, og bidrar til at jeg kan tilsette grøten litt mindre fruktmos.  Ellers er det fint å ha flere kaldpressede oljer å velge mellom i løpet av dagen. Vent alltid med å tilsette olje til grøten når spisetemperatur! Hvis ikke, ødelegger du mange av de viktige næringsstoffene den er proppfull av!

Vitaminer. Flytende Kindervital er bra. Følg dosering til baby. Den smaker ikke søtt, og fås kjøpt på helsekosten. Du kan og kjøpe flytende barnevitaminer i dagligvare eller på apotek. Jeg kjøper et merke uten sukker og sitrus, og starter med ca 5 ml - halv dose, som økes når barnet er 1 år.

Kalsium. Når man ikke serverer melkeprodukter, må man være oppmerksom på om barnet får kalsium/magnesium nok. Etterhvert som barnet spiser mer og ammes mindre kan det være greit med et kalk / magnesiumtilskudd. Spedbarn 6-12 mnd trenger 540 mg kalk daglig. Siden noe tilføres med morsmelk og i kost, er gjerne et tilskudd på ca 350 mg ok. Jeg bruker 1/2 ts Dolomit kalkpulver som fås kjøpt her. 6 kroner i porto er ingenting å klage over!

Superpulver. Etter hvert som baby har kommet igang med grøtspising, tilsetter jeg gjerne et lett dryss av superpulver: brennenesle-, nypepulver, spirulina eller Opti-Green.

Skriv gjerne til meg om hvordan DU sikrer ditt barn vitaminer og mineraler hvis du koker din grøt på vann. Det vil jeg gjerne høre mer om! 

Bruk minst mulig søtt. Det lønner seg at baby blir vant til at mat ikke smaker søtt fra starten. Min baby likte ikke rå fruktmos til å begynne med, så da tilsatte jeg litt i grøten mot slutten av koketiden. 

Er det vanskelig å få baby til å spise maten du serverer? Det er helt normalt i starten. Tungen til barnet er innstilt på å melke brystet. Mange trenger tid til å øve opp nye spiseferdigheter. Jeg tror vi brukte ca en måned før vi kom ordentlig igang. Etter det gikk alt på skinner. Så smør deg med tålmodighet den første tiden. Alt blir lettere etter hvert.

Når man introduserer fast føde er det lurt å velge et tidspunkt hvor baby ikke er for sulten, trøtt og mett. Da er forutsetningene bedre for å lykkes. Man begynner med en teskje første dag. Så øker man til 2-3 teskjeer neste dag, og deretter så mye baby vil ha. Ved å introdusere en matvare om gangen har du en helt unik måte å følge med på om baby får allergisk reaksjon eller ikke. Det er lurt å introdusere nye ting på formiddagen. Slik at eventulle vondter i magen ikke kommer til natten.

Eksem, utslett, snørr, diare, forstoppelse og uro kan være tegn på intoleranse eller allergi. Vær spesielt oppmerksom når du introduserer gluten, melk, hvetemel, egg og fisk.

Jeg lovet i forige blogg flere måter å lage hjemmlaget grøt til baby på. Her er valgmulighet 2:

Grøt laget på mel:

Du kan bruke fint sammalt mel av spelt, havre, bygg og hvete. Varier mellom ulike kornslag.

4 ss mel
2 dl vann
evt. litt morsmelk eller morsmelkerstatning

Bland mel og vann, og la blandingen stå til bløtlegging i en time eller mer før koking. Dette for å lette tilgjengeligheten av jernet i grøten. Kok forsiktig opp under omrøring, og kok på svak varme i fem til ti minutter. Tilsett mer vann etter behov. Pass på at ikke grøten koker tørr eller svir seg. Kok grøten tykk, og la den så avkjøles til ca. 40°C. Tilsett evt morsmelk eller ferdigblandet morsmelkerstatning til passende konsistens.

Søt med frukt/bær. Ha i 1 ts fett.

Denne grøten er også lettvint å lage! La det bli rutine at du bløtlegger mel når du står opp om morgenen. Vil du ta ekstra godt vare på næringsstoffene i kornet, blander du mel og vann kvelden før og lar det stå på kjøkkenbenken over natten.

Har dere allergi i familien og ønsker å introdusere mat skånsomt for fordøyelsen, er det en god ide å vente med spelt til baby er 11 måneder, og hvete 12 måneder. Pga disse kornslagene har mye gluten. Når det gjelder havremel, er det lurt å lage dette selv av havreflak i en kaffekvern. Havremel blir raskt harskt når det står i butikkhyller over lengre tid siden det er så fettrikt.

Hirse- og havregrøt av flak:

2 dl vann
1/2 dl hirseflak/havreflak
evt. litt morsmelk eller morsmelkerstatning
Forslag til smakstilsetting; 1/2 ts nypeekstrakt, 1 ss eplemos, moset banan eller annen frukt- eller bærmos.

Kok opp vann og gryn. La det småkoke et par minutter eller som anvist på pakken.
Avkjøl noe. Spe med morsmelk eller morsmelkerstatning. Husk 1 ts fett i maten. Det er delte meninger om det er lurt å bløtlegge hirse og havreflak. Hirseflak kjøpes på helsekost eller MENY.

Valgmulighet nr 3. For dere som er mer avansert, er det fullt mulig å koke grøt helt fra bunnen av. Dvs man bruker rund eller kortkornet brunris/naturris, koker riskornene ekstra lenge (ca en time) med ekstra vann, en bit wakametang (godt skyllet) i kokevannet og finmoser omhyggelig. Hirsegrøt kan gjøres på lignende måte. Les boken: Natulig & Næringsrik - morsom mat for store og små, hvis du ønsker flere detaljer. Den er skrevet at ernæringsterapeut Monica Holand.

Det er enda en måte å koke grøt på. Den avsløres i neste blogg. Den er spesielt sunn. Og krever tid. Noe for deg som har barnemat som hobby!

Er du på jakt etter supersunn mat til din baby? Eller deg selv? Da er muligens surgrøt noe for deg. Sliter du eller din baby med fordøyelsen? Surgrøt er svært mild mot fordøyelsen.

Her kommer fremgangsmåte nummer 4 på grøt. Jeg hadde aldri hørt om den før inntil nylig. Men etter å ha lest en spennende artikkel i bladet "Mat og Helse", måtte den bare prøves. Grøten lages av surdeig. Samme utgangspunkt som surdeigsbrød. Surdeig har MANGE helsefordeler:

Syrnet grøt er mer energirik, næringstett og lettfordøyelig. Det utvikles spesielle enzymer som gjør at vi tar opp flere næringsstoffer fra kornet. Vitamininnholdet øker og tilgjengelighet til mineraler bedres. Stivelse og karbohydrater tas langsommere opp i kroppen og gir et mer stabilt blodsukker.

Jeg har prøvd meg på surdeig tidligere og ikke fåttt det til. Med denne oppskriften ble det suksess! Så nå er jeg surdeig-fan.

 Startkultur.

Det er spesielt viktig med renslighet når man baker surdeig. Vær nøye med god håndhygiene og rene redskaper. Det er også viktig å bruke økologisk mel. Slik at ikke melet er bestrålt, og dermed de naturlige mikroorganismene døde.

Du trenger:     2dl lunket vann

                     2 dl fin sammalt rug eller fin sammalt speltmel

Bland sammen i et stort syltetøyglass eller glassbolle. Dekk til med et tøystykke og la det stå på kjøkkenbenken, helst i mørke omgivelser. Temperaturen på kjøkkenet avgjør om prosessen går raskt eller tar litt lenger tid. Varme reduserer tiden surdeigen trenger. La stå 1-2 døgn. Du skal se små bobler, og deigen lukte litt før du går videre til neste trinn. Rør av og til.

Tilsett 1 dl mel, rør rundt og la blandingen stå 1-2 døgn til. Når du ser lufthull og kjenner en syrlig duft, er kulturen klar til bruk. Sett det du ikke bruker i kjøleskap uten lokk, og strø et tynt lag med mel på toppen. Evt bruk  lokk som har luftehull.

 
Surgrøt trinn 1

Du trenger:     1 dl vann

                     1 ts surgrøt

                     2 dl fin sammalt mel. Nå kan du bruke havre, ris, hirse, amarant, quinoa, hvete eller speltmel.

Bland sammen ingrediensene i en glassbolle. Sette de til syrning på kjøkkenbenken med et håndkle over. Rør av og til. La stå til neste morgen.

Surgrøt trinn 2

Du trenger:     Rå surgrøt som har stått på kjøkkenbenken.

                     3 dl kokende vann.

Ta av 1 ts surdeig til neste syrning. Bland sammen resten i det kokende vannet. Visp godt. Kok opp grøten til den tykner, slå av platen, og la grøten småboble litt på ettervarmen.

Avkjøl. Tilsett frukt/bærmos som søtning og 1 ts med fett. Prøv evt om baby liker kanel på.

Hvis grøten er for sur, kan man redusere syrningstiden, og evt lage trinn 1 kvelden før.

Kulturen i kjøleskapet bør fornyes minst ca 1 gang i uken. Gjerne oftere i forbindelse med grøtlaging og brød-baking. Ta 1 ts surdeig og bland med 1 dl vann og 2 dl mel. La stå på kjøkkenbenken til gjæringsprosessen er igang, og sett i kjøleskapet til neste gang du trenger surdeig.

For å ha back-up bør du fryse ned litt surdeig. Jeg ble mindre glad da min mann en vakker dag tok feil, og brukte surdeigen min til å lage avocado-grøt! Den som nesten tok en uke å få til.......

Første gang jeg lagde surgrøt, lagde jeg den på rug. Det ble surt. Neste gang brukte jeg økologisk fint sammalt speltmel som smakte mye bedre! Ganske likt grøt kokt på fint sammalt speltmel. En anelse surere, men likevel helt grei å spise når man tilsetter søtning med fruktmos.

Lykke til med din surgrøt! Jeg har i ettertid brukt surdeigen til baking av speltbrød. Og jeg er hektet. Det er kjempegodt og kjempegøy. Plutselig kan jeg kutte ut alle ingredienser som brukes for å bedre heveegenskapene. Surdeig trenger tid. Men når den er igang, brøyter den seg frem mot nye høyder.

Trenger du mer surdeig-inspirasjon:

www.surdeig.no

Artikkel i Mat og Helse

Les Morten Schakenda sin bok: Om boller og brød og tilfeldigheter fra bakeriet i Lom.

Når du har laget grøt, tilsatt 1 ts kaldpresset olje og søtet med litt fruktmos, er du muligens fornøyd med dagens innsats på grøtfronten. Men det er mulig å øke andel gode næringsstoffer hvis du vil. Og det fins flere måter å gjøre det på:

Du kan velge de mest næringsrike kornslagene som hirse, havre og quinoa å koke grøt på. Og variere mellom dem. Selv har jeg tre grøtposer i skapet som jeg systematisk bytter på å lage. Og når en pose er tom, kjøper jeg kanskje en ny sort. Aurion sin første grød har f.eks et stort utvalg av kornsorter til baby! Grøten er økologisk og inneholder ikke sukker.

Kosten til barn skal inneholde mye sunt fett for å sikre hjernen, huden, immunforsvar og cellemembraner de beste vekstvilkår. Morsmelken inneholder 50% fett. Det er et tydelig signal om at fett er svært viktig for de små! Du tilsetter 1 ts kaldpresset olje i grøten hver gang (håper jeg). Men hva kan vi ellers bruke for å øke fettprosenten?

Nøtter og frø er en mulighet. Du knuser de i en kaffekvern eller blender og blander forsiktig inn i grøt! Nøttene bør være rå slik at næringsstoffer og kvalitets-fett er rikelig til stede.

Eggeplomme er en viktig kilde til godt fett for hjernen. Den kan kokes forsiktig, renses fra eggehviten og blandes i grøt, eller spises som den er. Helst rennende og ikke kokt mer enn 5-6 minutter. Sønnen min spiser det som dessert etter grøt. For jeg skal jo ha så mye rart oppi der, at vi må ta noe ved siden av også! Han storkoser seg med eggeplomme!

Hva med et lett dryss av superpulver? Selv veksler jeg mellom spirulina, Opti-Green fra Udos Choice, nype- og brenneneslepulver. Du starter med en knivsodd. Og øker evt litt etterhvert. Så får baby en ekstra dose av viktige vitaminer, mineraler og klorofyll.

Jeg skal utdype de forskjellige tiltakene som er foreslått fortløpende fremover. Med forslag til hvor gammel baby bør være når de ulike kornslagene, nøtter og frø, eggplomme og superpulver kan introduseres. Men som du skjønner: jeg har mye rart i mine grøter! Og jeg blir litt lei meg nå når min sønn på 11 måneder ikke er så begeistret for grøt lenger. Hva skal jeg da bruke som kamuflasje?

Jeg har foresten et par triks som virker godt enda. Det er å blande avocado med lunken grøt. Og fruktmos med grøt. Så blir konsistensen bedre for baby å like. Jeg bruker selvsagt fett i tillegg! Mer om dette også senere.

Hvis du trenger grøt til flere måltider i løpet av dagen, lager du dobbel porsjon som du setter i kjøleskapet i et tomt syltetøyglass med lokk. Så er det bare å varme opp i vannbad ved behov, eller blande kald grøt med fruktmos + 1ts planteolje hvis du trenger mellommåltid.

Avslutningsvis vil jeg gjøre oppmerksom på at grøt i utgangspunktet ikke er fantastisk babymat. Fedon Lindberg sier at grønnsaker og fett er den viktigste maten for baby. Men grøt er fint som variasjon i hverdagen. Her hjemme spiser vi et grøtmåltid. Og et måltid med avocado blandet med grøt. Den mengden er vi igrunn ganske fornøyd med!

Det er ikke likegyldig hvilken kornsort du velger å koke grøt på. Noen kornsorter er mer næringsrik enn andre. Jeg vil presentere tre av dem, og fremheve noen av deres spesielle egenskaper.

Quinoa har du kanskje ikke hørt noe særlig om tidligere. Det er egentlig en frukt som er i slekt med spinat og nepe. Den stammer fra Syd-Amerika hvor mange ser på den som et "hellig" superkorn. Quinoa er et av de mest komplette næringsmidler som finnes, og inneholder en lang rekke med plantenæringsstoffer som styrker helsen.

Quinoa inneholder masse protein, og teller som 1 av 5 grønnsaker om dagen. Den er glutenfri og har en proteinsammensetning som ligner svært mye på den vi finner i melk. Quinoa har høy andel fett og jern. Den er rik på B-vitamin, E-vitamin, kalium, sink, magnesium, kobber og mangan.

Aurion sin første grød selger quinoa som er kvernet til mel og beregnet til baby. Melet fåes kjøpt på helsekosten og kan begynne å brukes allerede ved ca 6 måneders alder.

Hirse er blant våre eldste kornsorter. Det er et av få kornsorter som er alkalisk. Hirse er lettfordøyelig, ikke allergifremkallende og glutenfritt. Hirseprotein er overlegent bedre enn protein i hvete, ris og mais. Fettinnholdet er ca som i havre. Det som skiller hirse fra andre kornslag er dets høye innhold av mineraler. Hirse er spesielt jernrikt og rik på silisium. Men det inneholder også mye magnesium, fosfor, kalium og fluor.

Aurion sin første grød selger hirsemel beregnet til baby, men det finnes også flere produsenter på helsekosten. Hirse kan brukes fra  ca 4-5 måneders-alder (vent helst til 6 mnd). Siden den er spesielt jernrik og glutenfri, er hirse et godt førstevalg når baby skal begynne med grøt!

Havre er den mest hardføre kornsort vi produserer i Norge. Den blir ikke raffinert, og inneholder dermed flere næringsstoffer. Havre er fra naturens side glutenfri, men blir ofte blandet med opp til 10% andre kornsorter under produksjon, noe som er vanskelig å unngå. Man kan få kjøpt glutenfri havre som er behandlet på slik måte at den inneholder svært lite/ingen gluten. Den er selvsagt dyrere.

Havre er fettrik. Den inneholder mer flerumettet og enumettet fett enn andre kornslag. Det medfører at holdbarheten på kornet er kortere, fordi sunne fettsyrer oksideres lettere. Havreflak har grei holdbarhet. Havremel bør oppbevares mørkt, kjølig og i lufttett beholder for å unngå at det blir harskt.

Havre inneholder 13-15% høyverdig protein. Det mangler bare 2 essensielle aminosyrer for å bli et billig proteinpulver.

Havre inneholder slimddannende stoffer som binder seg til kolesterolet og hindrer opptak i tarmen. Det medfører at næringsstoffene taes opp seinere og gir lav glykemisk indeks i forhold til andre korn. Havre er rik på B-vitamin, E-vitamin og en del mineraler, bl.a jern. Den styrker tarmens mikroflora og gir mindre problemer med forstoppelse.

Aurion sin første grød selger havremel til baby. Denne inneholder gluten. Produsenten oppvarmer havren før den avskalles, så melet ikke harskner så lett. Havremel kan lages selv av havreflak knust i en kaffekvern eller foodprosessor, for å minske risiko for harskt mel. Havre kan introduseres i 6-7 måneders alder.

Variasjon i kosten er viktig. Det sikrer opptak av flere ulike næringsstoffer. Selv har jeg 3 kornsorter jeg lager grøt av. Disse veksler jeg systematisk på, så baby også blir vant til flere smaker.

Det er delte meninger om rekkefølgen av kornslag til baby sin grøt. Jeg presenterer to ulike tilnærminger. Du vurderer selv hva som passer best.

Helsedirektoratet anbefaler at man starter med jernberiket grøt. Vi som lager hjemmelaget mat skal velge melsorter med høyt innhold av jern. Det si hirse, havre og fint sammalt mel. Det er ingen anbefalinger på hvilke meltype som brukes utover at den skal være jernrik. Gluten skal introduseres sakte, gradvis og "under en paraply av morsmelk". Man skal unngå høyt inntak av gluten i starten. Hos høy-risiko-familier med allergi KAN det være grunnlag for å vente med enkelte matvarer som familien reagerer på til barnet er et år. Det skal evt.gjøres i samarbeid med helsepersonell.

MEN:

70% av immunforsvaret vårt kommer fra mage-tarm-systemet. Symptomer som snørr, hyppige infeksjoner, vondt i magen, eksem, utslett, matallergi og øreproblemer hos små barn kan alle ha sin årsak i et fordøyelses-system som er i ulage. Da må det være et poeng å introdusere fast føde på en måte som er mild for fordøyelsen. En introduksjon som gir tarmene tid til å modnes tilstrekkelig før de mest krevende matvarer inntas.

Jeg funnet flere gode kilder om hvordan man introduserer babymat som er skånsom for fordøyelsen. Jeg vil spesielt fremheve boken: "Baby - 100% naturlig uden tilsætning". Den lister opp detaljert hvilken måned de ulike matvarer passer, og inneholder fantastisk mange ideer og oppskrifter til babymat du aldri har tenkt på før! Du vurderer selv om du har behov for en skånsom tilnærming til kost eller ikke. Har familien generelt jernhelse er du kanskje så heldig at det ikke er nødvendig.

Det er lurt å starte med glutenfrie kornsorter fordi disse er mer skånsomme enn glutenholdig korn. Glutenfrie kornsorter er: hirse, ris, mais og quinoa. Begynn gjerne med hirse og ris. Hirse er jernrik, noe som er viktig for baby som er 6 måneder fordi jernreservene i kroppen begynner å bli brukt opp. Man kan starte med hirse og risgrøt før 6 måneder hvis behov. Men aller helst ikke før 4 måneders alder. Da er babys fordøyelse enda svært umodent.

Neste kornsort er havre fra ca 7 måneder. Havre er et fint korn å starte med for å se om baby reagerer på gluten siden det inneholden en liten mengde. Vær oppmerksom på snørr, hyppige infeksjoner, vondt i magen, eksem, utslett, matallergi og øreproblemer.

Etter havre er det rug og bygg sin tur. De inneholder heller ikke store mengder med gluten. En kilde sier 7 mnd på bygg hvis man velger Aurion sin første grød. Dette merket har langtidsristet kornet slik at det er lettere å fordøye for baby. Annen kilde sier baby bør være 8-12 mnd før man introduserer bygg og rug. Pga høyt innhold av gluten, bør man vente med spelt til ca 11 måneder og hvete 12 måneder. Barn bør ikke få store mengder hvetemel.

Når det gjelder hirseflak og havreflak er det ulike meninger om når dette kan taes i bruk. Fedon Lindberg foreslår i sin bok: "Barn i balanse", at man starter med havregryn fra 8 måneders alder. Annen kilde skriver 10 mnd.

Hel hirse og hel quinoa kan brukes fra ca 7 måneder.

Amming bør pågå hele perioden man introduserer ny mat til baby. Morsmelk hjelper nemlig barnet til å tåle maten. Det er mindre risiko for cøliaki hvis ditt barn introduseres for glutenholdige kornsorter mens det fremdeles ammes. Det forutsetter at ammingen fortsetter minst 1 måned etterpå. Les mer om din baby tåler maten her.

Synes du grøt er litt kjedelig? Lurer du på om din baby får nok næringsstoffer ved å spise grøt? Føles det som en karbohydratbombe? Du har flere muligheter til å øke næringsverdien. En er å bruke knuste nøtter og frø som du blander inn i spisevarm grøt. Du får i tilegg økt fettmengden i maten. Små barn skal ha mye sunt fett, og baby vil være mett lenger.

Det er ulike meninger også om når man kan introdusere nøtter og frø til baby. Jeg har lett etter svar i Fedon Lindberg sin bok:"Barn i balanse", Rebecca Persson: "Baby -100% uden tilsætning", e-bok fra Anette Opstrup, og mailet en ernæringsterapeut her i Norge.

Har du nøtteallergi, vurder å vente med nøtter til ca 8 måneder. Ikke start med den nøtten eller det frøet familien er allergisk for. Har flere i familien allergi mot det samme, vent evt til baby nærmer seg året med akkurat denne sorten. Fedon Lindberg gjør et poeng ut av "hvorfor gå glipp av mange viktige næringsstoffer fordi man kanskje er allergisk?" Når du bruker nøtter/frø, starter du selvsagt forsiktig, som med all annen introduksjon av ny matvare. Litt første gang. Litt mer neste gang osv. Aller helst mens du enda ammer. Når du etterhvert vet at baby tåler nøttene, kan du fint sette nøttemos-rester i kjøleskapet og blande inn i fruktpureer og grønnsaksmos utover dagen.

Alle nøttene/frøene skal knuses i en kaffekvern eller food-prosessor rett før bruk. De tilsettes først når grøten/maten er spisevarm for ikke å ødelegge mange av de gode næringsstoffene. Nøtter/frø bør bløtlegges 1-3 timer eller helst over natten før de skal brukes, så de blir mildere for fordøyelsen. Man kan også riste dem på svak varme (under 160 grader) i ovnen som en variasjon. Hele nøtter skal ikke gis til barn under 3 år. Nøttene skal selvsagt ikke være salte. Kjøp helst rå nøtter med økologisk kvalitet.

Mandler. Mandler kan brukes fra 7 måneder. Mandler skal brukes uten skall. Hell kokende vann over, og rense dem etter et par minutter. Mandlene skal ikke kokes. De  bør også bløtlegges 1-3 timer før bruk etter skrelling. Det gjør dem lettere å fordøye. Mandler er gjerne den nøtten som tåles best. Oppvebar ferdig skrellede mandler i vann i kjøleskapet. Skift vann daglig.

Casewnøtter. Kan gis fra 7 mnd.

Sesamfrø. En av forfatterene mener sesamfrø skal ventes med til 8 måneder. En annen mener sesamfrø med skall kan gis forsiktig fra baby er 6 måneder. Bløtlegg i 1-3 timer først, og knus de deretter i en kvern.

Gresskarkjerner og solsikkefrø. Kan gis fra 8 mnd.

Linfrø. Kan gis fra 9 mnd.

Valnøtter. Her anbefaler Fedon Lindberg å starte fra 7 mnd, mens Rebecca Persson skriver 12 mnd.

Macademianøtter, paranøtter og pistasjnøtter. Fra 11 mnd

Hasselnøtter og peanøttsmør fra 12 mnd. Disse to gir hyppigst problemer.

Synes du økologiske nøtter er dyrt? Du er ikke alene. Selv har jeg blitt en ivrig handler av nøtter på nettstedet www.iherb.com i USA. Vil du lese mer om det, se nederst på siden i denne bloggen. Gå inn på grocery, deretter Nuts & Seeds. Og bruk gjerne rabattkode GED890 for å få 5$ rabatt på første kjøp.

Superpulver til baby er kanskje for spesielt interesserte.  Det var Rebecca Persson sin bok. Baby - 100% naturlig uden tilsætning, som satte meg på ideen. Og jeg skal jammen benytte meg av muligheten mens den er tilstede. Barna begynner tidlig nok å si nei, vil ikke ha, liker ikke osv. Spesielt med større søsken i hus. Så her drysses det superpulver over grøten, og har jeg glemt det til frokost, benytter jeg middagsmos eller andre muligheter i løpet av dagen. Jeg liker å booste min baby mens jeg kan!

Du kan drysse en knivsodd med superpulver over babygrøten i perioden du starter med fast føde. Jeg har undersøkt de slagene som nevnes her. Er du skeptisk, venter du evt litt lenger. En knivspiss spirulina kan i følge ernæringsterapeut til og med tilsettes melkeflasken hvis man vil. Selv veksler jeg mellom spirulina, nypepulver, brenneneslepulver og Opti-Green fra Udos Choice. Og alle jeg spør, svarer det samme: du kan begynne når du starter med fast føde rundt 6 mnd. Og du skal begynne med ørliten dose, som økes etter hvert når du ser baby tåler det. Start med et superpulver til å begynne med. Og øk evt til andre sorter etter hvert. Her gjelder det som alltid: variasjon er lurt. Så sikrer man flere typer næringsstoffer, og unngår store mengder hvis produktet evt. har negative effekter. Det gjelder igrunn all mat.

Jeg vi presentere hvor jeg har fått ideene til superpulverene jeg bruker:

Rebecca Persson skriver i sin bok: Baby - 100% uden tilsætning, om nypepulver og brenneneslepulver fra 6 mnd. Hun anbefaler å starte med en knivspiss og evt øke til 1/2 ts etter hvert. For ordens skyld: alle anbefalinger i denne boken er godkjent av lege Irene Haga.

Monica Holand skriver i sin bok: Naturlig og næringsrik - morsom mat for STORE og små, om spirulina som kan gis fra 6 mnd. I en mail til Supernature, som selger supermat i Norge sier Marja Skogland: Når det gjelder Pure Planet Spirulina det første året anbefaler vi at du starter på meget små doser og trapper opp gradvis etter hvert som barnet ditt vokser til.

Opti-Green startet jeg med etter en artikkel i Soma News hvor det var listet opp hvilken produkter man kan gi til barn. De bekrefter muntlig at det er ok å starte med et lett dryss over grøten allerede i perioden man starter med fast føde. Siden jeg selv spiser dette produktet for å gi min ammende kropp ekstra grønn næring, var det lettvint å gi samme produkt til baby.

Vær oppmerksom på at superpulver først tilsettes når grøten har spisetemperatur. Så ikke de viktige vitaminer, mineraler og klorofyll blir ødelagt idet du serverer dem.

Litt info om de ulike pulverene og hvor du kan få kjøpt dem:

Brenneneslepulver har høyt innhold av kalsium, jern og c-vitaminer. Blandet i gulrotsaft, brød eller grøt gir den god ernæringsmessig erstatning for kumelk. Brennenesle har en aminosyreprofil som gjør proteinene fullverdig. Den inneholder nitrat, men det har aldri vært påvist at dette har vært til skade for mennesker. Jeg kjøper brenneneslepulver her.

Nypepulver inneholder store mengder c-vitamin i tillegg til en lang rekke mineraler og sporstoffer. Den er jernrik, og inneholder fiber som er gavnlig for fordøyelsen. Nyper har en betennelseshemmende egenskap som er gunstig for gikt og smerter i ledd. Jeg kjøper nypepulver her.

Spirulina inneholder alle essensielle aminosyrer, en rekke fettsyrer, vitaminer og de aller viktigste mineralene. Tynne cellevegger gjør at den er lettfordøyelig. Forskning antyder den styrker immunforsvaret, fjerner tungmetaller fra kroppen, motvirker depresjon og kan bekjempe kreft. Spirulina skal ikke blandes med sitrus-væske, siden det ødelegger virkningen av klorofyllet. Noen har innvendinger mot produktet siden det kan inneholde toksiner. Det er kjent at mange blåalger er giftige. Les mer her. Jeg kjøper spirulinapulver her.

Opti-Green  er organisk supermat fra 36 næringsrike vekster i hav og på landjord. Den inneholder vitaminer, mineraler og antioksidanter i hele sin bredde og mest biotilgjengelige form. Opti-Green består av klorofyllrike spirer, alger, grønnsakskonsentrat, urteekstrakter og fiber. Opti-Green fåes på helsekost eller her.

Her kommer en oversikt over hjemmelaget grøt til baby. Så er det lettere å finne frem på bloggen. Jeg har tenkt å avslutte grøt-temaet for denne gang. Men popper det opp noen lurer ideer fra aviser, bøker eller nett, klarer jeg nok ikke å la vær å skrive det ned.

Hjemmelaget grøt nr 1. Denne grøten er jeg mest glad i. Kjøpes på helsekosten og inneholder ikke sukker eller annet. Bare langtidsristet lettfordøyelig økologisk mel beregnet til baby. Jeg synes den tar minst tid å lage. I tillegg har dette grøtmerke mange kornsorter, så her er det variasjonsmuligheter i fleng!

Hjemmelaget grøt nr 2 og 3. Bruksanvisning for deg som vil bruke mel, flak eller ris- og hirsekorn.

Hjemmelaget grøt nr 4. Oppskrift på supersunn surgrøt. Muligens for spesielt interesserte.

Lurer du på hva du skal tilsette grøten for å gjøre den mer næringsrik? Les om fett, vitaminer, kalsium/magnesium, og hvordan du kan booste ekstra med næringsrike kornsorter, nøtter/frø, eggeplomme og superpulver.

Jeg har også blogget om argumenter for hvorfor lage mat til baby selv, tidspunkt man helst (hvis man får det til) skal starte med fast føde, og rekkefølgen det er lurt å starte med av kornsorter. Trenger du oppfriskning av generelle grunnregler for barnemat, kan du lese dem her.

Lurer du på om din baby får jern nok i kosten, er det blogget om her.

Jeg setter inn artikler fra nettet som handler om grøt på denne siden fremover. Så kan de som vil lese hva andre skriver og mener om samme tema.

_______________________________________________________________________________________

Artikkel fra mammanett.no om å lage babygrøt selv.

Bloggen bare barnemat har skrevet mye om grøt.

Margit Vea blogger om grøtoppskrifter.

Har du prøvd quinoa til frokost? Brukt som frokostblanding med melk på? Jeg er fortsatt i modus "helst ikke brød 3 ganger om dagen". Og da er quinoa et fint alternativ. Hos oss er det minstemann på 2 år som gladelig setter til livs en porsjon om morgenen. Han får servert hjemmelaget plantemelk eller havremelk på, med en klatt syltetøy, et dryss puffet havre - som pynt - og kanskje noen rosiner eller bløtlagte gojibær. (Kumelk er en problematisk ingrediens her hjemme. Om den er kjøpt i butikk eller hos bonde, og er aldri så mye syrnet) I tillegg får han vannkefir å drikke, en skje med fiskeleverolje, og en skje med upasteurisert fermentert smør. Da tenker jeg starten på dagen er bra.

Quinoa stammer fra Syd-Amerika hvor mange ser på den som et "hellig" superkorn. Quinoa er et av de mest komplette næringsmidler som finnes, og inneholder en lang rekke med plantenæringsstoffer som styrker helsen. Quinoa inneholder masse protein, og teller som 1 av 5 grønnsaker om dagen. Den er glutenfri og har en proteinsammensetning som ligner svært mye på den vi finner i melk. Quinoa har høy andel fett og jern. Den er rik på B-vitamin, E-vitamin, kalium, sink, magnesium, kobber og mangan.

Quinoa brukes nok vanligvis i middagsretter i steden for ris. Og hadde jeg vært litt mere oppegående da eldstemann ble introdusert for mat, ville jeg innført quinoa i de måltidene som folk flest bruker ris til. Smaken er ikke veldig ulik. Ellers er det lurt å koke opp en stor porsjon som kan lagres i kjøleskap noen dager. Quinoa kan brukes i brøddeig, pannekake- og vaffelrøre, smoothie og andre steder for å øke næringsinnholdet.

Som alle andre korn, nøtter og frø, trenger quinoa å bløtlegges før bruk. Helst 12 timer eller mer. Dette for å nedbryte antinæringsstoffer som finnes i disse matemnene, slik at kroppen vår blir i stand til å nyttiggjøre seg mineralene i maten. Og å gjøre kornet snillere mot fordøyelsen.  Tilsetter du 2ss med syre (eddik, sitron eller myse) blir nedbrytningsprosessen mer effektiv. (Nøtter og frø trenger salt) Og hvorfor ikke - når man først er i gang? Vil du lese mer om dette med fytinsyre og antinæringsstoffer, har Familie og Helse et fint innlegg her. Hun har også skrevet utdypende om quinoa. Så - å koke quinoa krever altså litt planlegging. Men når du først får inn den gode vanen, så føles det ikke som noe særlig ekstraarbeid. Husk også å skylle quinoakornene godt før du begynner å koke dem - pga bitterstoffer som sitter i skallet. Koketiden på bløtlagte quinoa er ca 10 minutter. Hvis du vil varte opp med svært næringsrik mat, kan du koke quinoa i kraft. Da får du både i pose og sekk når det gjelder næringsinnhold.  Hel quinoa kan brukes fra 7 mnd alder. Jeg kjøper mine på Meny.

Prøv gjerne Ida sin quinoagrøt også! Hun har oppskrift på en varm variant, mens vi spiser den gjerne kald.